Ja for atter en gang sa ma jeg sporre meg selv. Er alt dette virkelig sant? Er jeg virkelig sa heldig at jeg far oppleve alt det her? Det hele er som en drom jeg aldri vil vakne opp fra.
De siste to mnd har vaert helt utrolig. Etter a ha vart i Australia i over et halvt ar, sa trodde vi at vi stort sett hadde sett det Australia har a by pa, men da tok vi grundig feil. Tror ikke det finnes et annet land som har sa mange forskjellige landskap og natur som Australia. Og det er helt utrlogig a sitte pa en buss og se landskapet totalforandre seg pa bare noen dager. Fra orken og intet til store gronne jorder og fjell. Vi trodde vel ogsa vi hadde sett de vakreste strendene, men det skjonte vi fort var feil da vi hadde forste dostopp pa 8 dagers tur opp vestkysten. Det var egentlig ikke meninga at vi skulle se den stranden der den la noen meter bak doene. Men vi var veldig glad for at vi oppdaget den. Kritthvit sand og turkistblatt vann! Og det beste av alt, strendene ble finere og finere oppover langs kysten. Vestkysten turen var en av vare favoritter mye takket vaere tidenes beste guide Mr T. Istedet for a vaere pa en typisk turist tur, folte vi heller at vi ble vist rundt av en venn, som virkelig visste hva han snakket om!
Videre reiste vi til Alice springs og ble med pa en tre dagers tur for a se Uluru, Kings canyon og katja tjuta. Sa fra hvite strender og delfiner pa vestkysten befant vi oss na i senter av Australia med mye orken,rod sand og kenguruer og cameler. Det a sta der og se pa Uluru foltes uvirkelig da vi har sett denne steinen overalt pa bilder og tv! Kings Canyon trodde vi skulle vaere var siste dag! Nar vi far beskjed om at vi skal ga en 3.5 timers tur og forste bakken opp fjellet heter "Heartattack hill", som de lokale sa og gliste sleipt. og alt dette i mellom 30-45 grader var vi sikre pa at dette oppdraget ville vare umulig. Men nar man har vaert der, sa skjonner man hvorfor dette er en stor turistattraksjon! Nok et sted som MA sees. Helt utrolig a ga der og se pa den utsikten.
Sa var det videre til cairns. Der valgte vi a ta en busstur, istede for a fly. nettopp fordi brosjyren sa " hvorfor fly, nar du kan ta buss" Og da tenkte vi; nei det har du jaggu rett i! Men den burde vi tenkt pa litt lenger, da bussturen faktisk var en busstur. Tre dager pa en buss ekke alltid like godt for kroppen. Og spesielt ikke med 45 grader og aircon som forste dag ikke funka. Det var tre dager med mye "intet" og man skjonner vel ikke helt for etter turen hva turen egentlig handlet om! Her fikk man virkelig sett landskapsforandringer. Vi startet med offroad vei, rod sand, orken og ingen by i sikte. Med "the road less travelled" pa hoytaleren og hvor attraksjonen den dagen var en tre meter termittarn som sa ut som en gedigen baesj. Noe som for min del hadde vaert mye bedre
videre til Australias minste bar, Australias minste by med 6 innbyggere inkl dyr. Til siste dag med store gronne jorder, fjell! Hvor vi avsluttet med en svommetur ved et fossefall mitt i regnskogen.
Sa var det til Cairns for tredje gang! Ikke rart vi folte at vi kom hjem! Det var veldig godt a komme pa ostkysten igjen og se noe kjent. Og denne gangen skulle vi ikke bare slove, men opp til Cape Tribulation! Og det kjaere dere! Det er hva man kaller paradis!! A ga rundt pa strendene i cape tribulation er som a vare i et postkort! Ingen ting er bygd opp for at det skal vare flott for turister. Alt er fra naturens side! Vi bodde i sma hytter i regnskogen og kunne ga rett ut pa stranden fra baren. Her finnes det bade krokodiller og cassowares ( blanding av struts og kalkun) sa vi matte ta noen forhandsregler. Tre dager der var virkelig ikke nok! Men da har vi ihvertfall opplevd hvordan paradis er 
Sa var det tilbake i Cairns. For a gjore noe jeg aldri hadde tenkt jeg skulle gjore! A hoppe ut fra et fly!! det foltes sa feil a vite at man skal slenge seg ut i lose lufta og ha frittfall i 30 sek. Og ja jeg var nervos. Jeg trodde jeg skulle tisse pa med opptil flere ganger. Kine som var steinkall, bare lo og smilte hele dagen. Men hun fikk nerver hun og da vi satte oss i flyet og flyet letta uten a stenge igjen dora. Og Australiere er sa fulle av en viss en at de skremte oss som best de kunne. Og piloten valgte a fly helt villt for a gi oss maks sug i magan. Og jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive folelsen det var a hoppe ut. Jeg tror det ma oppleves. Men det er det beste og mest utrolige jeg noen gang har gjort i hele mitt liv!!
Og godt var det, for etter dette gikk det alvorlig nedover for oss. Vi dro fra en tilbudt jobb i Cairns, fordi vi kunne fa jobb i Airlie beach. Men damen som lovte oss denne ble sjuk og var ikke pa jobb pa en uke! Vi fikk ogsa en tlf fra Pascal i Sta i Perth om at billettene vares ikke var gyldig. Og pga skoleavsluttning sa har stort sett alle hostell vaert fulle, og vi har ikke visst om vi har hatt en seng el ikke. Og stort sett alt annet har gatt i surr! To forferdelige uker.. Men man ma vel ha det litt forferdelig noen ganger for a sette pris pa alt nar det er bra
Og alt dette er jo en del av opplevelsen av a vare backpacker! Og i gar losna det! Billetten vares er i orden, vi har fatt jobb begge to i en bar pa et hostell og alt ser ut til a falle pa plass! Sa na er alt "happy Days" igjen 
Det er lenge siden sist jeg har skrevet na, og alt som vi har opplevd er vanskelig a fa skrevet ned. Men dette var ihvertfall en liten oppdatering!
Haper dere har det bra der hjemme
Klem fra oss